Vintertur 2014

Lørdag 15. og søndag 16. mars var Frode Sandnes fra Heimdal og jeg på tur til Litjbuan igjen. Den milde og snøløse vinteren i Trøndelag gjorde at vi i det lengste regnet med at støvler og fjellsko var utstyret som passet til turen. Men så kom snøen. Det lavet ned utover lørdagen . Og hele landskapet ble forvandlet. 40 cm nysnø kom på kort tid. Vi kjørte i snøføyke sørover Orkdalen. Forbi mitt barndoms Løkken og Midtskogen, og inn til Storbuan. Her kjørte vi oss like godt fast på parkeringsplassen , men vi kom oss da løs igjen. På ski brøytet vi oss veg i djupsnøen innover mot Litjbuan. Det snødde tett. Mørket senket seg etter hvert, og hodelyktene kom på. Vi hadde tenkt oss inn til gapahuken ved Aurtjønna, men fant fort ut at det ble en heller strabasiøs tur i djupsnøen. Så vi slo opp teltet på enga oppe ved skogshytta. Gode varme soveposer og annet utstyr kom fort på plass. Frode kokte et herlig middagsmåltid ute i snøen på stormkjøkkenet. Utrolig hvor godt det smakte! Etter hvert kom tida for nattens ro inne i teltet. Litt soving mens snøen knitret mot teltduken. Litt smårått var det, men godt.

 

Vi våknet av morgenlyset. En ny verden åpenbarte seg for oss da vi åpnet teltdøra. Det hadde sluttet å snø, meiser kvitret og dompap fløytet rundt oss. Utsikten mot hytta og vollen rundt og Litjbumyra var utrolig fin. Sola tittet fram etter hvert, og Grefstadfjellet lå badet i et trolsk lys. Vi fikk oss frokost, og fant fort fram kameraer og gikk rundt og fotograferte utsikten utover Litjbuan. Ei lavskrike satt og plystret muntert oppe i granene rundt oss.

Etter hvert ble det tid for å pakke ned telt og utstyr og bevege seg videre. Vi trasket i veg på klabbende ski i den noe våte snøen .Bort til utsikten over Fosstjønna, og ned til fossen . Nye runder med fotografering. En matrast i gapahuken der. Før tida kom for å gå tilbake til Storbuan og heimtur. Ei svær Kongeørn kom seilende like over oss. Et fantastisk fint syn i stillheten. Stillheten og freden på Litjbuan er den beste rekreasjonen som tenkes kan.

På heimturen begynte det å snø igjen. Vinterturen i år så lenge ut til å se ut som en vårtur. Men den ble mer enn vinterlig nok. En frisk og kjekk tur til Litjbuan. Som vanlig så jeg meg tilbake idet vi dro, og ser fram til gjensynet.

Av:

Kjetil Lillebuan Vada

Klikk på bildet for å komme tilbake til hovedsiden