NOVEMBERTUR 2010

 

Lørdag 20. November dro Frode Sandnes fra Lundåsen og jeg til Litjbuan igjen. Det var en gnistrende kald vinterdag. Vi dro om Løkken og Storbuan, pga snøen. Kulda beit skikkelig i kinn og på tær da vi gikk på ski innover mot Litjbuan. Sola hadde akkurat rukket å kaste de første strålene over Grefstadfjellet. For en dag! Etter hvert kom sola fram og gylnet mer og mer av landskapet.

 

Det første som møtte oss da vi gikk ut på Litjbumyra var ei kongeørn som seilte i lufta over den. Et flott syn! Ellers var noen meiser og andre småfugler blant de eneste som brøt stillheten. Sola varmet mer og mer. Og godt var det, for etter hvert ga den verste neglespretten på tærne seg. Kulda hadde ordnet optimale skiforhold. Vi kunne gå overalt, på myra, elva Trivja, Lomtjønna, Vollmovatnet, Fosstjønna, og noe jeg aldri hadde trodd: vi kunne gå på Litjbudammen like fram mot fossen. Vi bøyde av og opp på land 50 meter fra fossen ,vel vitende at den ikke er å spøke med. Fossen og elveløpet der var litt av et syn, full av snø og is. Et kaldt og nydelig eventyrlandskap!

Maten inntok vi oppi fugletårnet som står ved stien mot Stornæve. Flott utsikt over Litjbumyra, Grefstadfjellet og Igelfjellet . Skiføret var godt, og sola og kulda gjorde at det var en fantastisk vinterstemning. Vi klatret opp til vegen ved fossen, og gikk tilbake mot hytta. Oppe ved den tok Frode nye panoramabilder av Litjbuans klassiske utsikt. Medbrakte kvikklunsjer ble inntatt der. Sola gikk ned bak Grefstadfjellet, og det ble gradvis kaldere igjen. I øst steg månen opp, nesten fullmåne. Det skumret tidlig. Det ble tid for å gå tilbake mot Storbuan. I blålyset fra vinterdagens slutt kjørte vi så forbi Prestbuvatnet, Skubbholtet og Frilsjøen,ned mot mitt barndomssted Midtskogen. Gjennom Orkdalen og mot byen mørknet det mer og mer, og de mange heimene tente lys og forberedte seg på lørdagskvelden.

Vi hadde hatt en uforglemmelig festdag på Litjbuan. Glemt var kulda, det som sitter igjen er minnet om en gnistrende klar vinterdag i naturparadiset.

Av:

Kjetil Lillebuan Vada

Klikk på bildet for å komme tilbake til hovedsiden