Litjbuantur -

november 2009

Lørdag 14. November dro Frode Sandnes fra Heimdal og jeg en tur til Litjbuan igjen. En novemberdag er kort, så vi tok raskeste vegen om Hølonda. Etter en liten handlerunde på Gåsbakken Samvirkelag så vi innom venner som var på konfirmantleir på Statskoghytta ved Ellingsvatnet. Det var konfirmanter og ledere fra Misjonskirka i Trondheim som hadde inntatt denne fantastisk fine hytta.

Etter ei lita stund her satte vi kursen innover skogen og parkerte på plassen like oppunder fossen og Litjbudammen på Litjbuan. Jeg skrev meg som vanlig inn i trimboka her til idrettslaget Leik. Hørte elva Trivja dure like bortafor.

Det var kaldt og sterk vind denne dagen, og barfrost. Jeg har neppe opplevd slik vind på Litjbuan før. Vanligvis bare leiker den litt med ospebladene, osv. Vi kom opp til fossen og Litjbudammen, og så et flott skue. Fossen var hvit og rimete og isete, og dammen var islagt. Pga vinden gikk vi raskt inn i skogen og så opp til hytta. Det var som alltid spesielt å være der, på dette stedet som jeg er så glad i. Jeg nøt utsikten og riktig kjente på at jeg var der. Noen av fuglekassene ble inspisert. Frode oppdaget stadig nye detaljer oa som var interessant å fotografere, og flere gode bilder ble det.

Det var kaldt i vinden oppe på hyttevollen, så vi gikk opp til Aurtjønna. Ikke mye fugl å se en slik novemberdag. Men ei orrhøne, eller hva det var, fløy opp fra et tre. Aurtjønna var islagt, kanoen lå der som i sommer, men ikke lett å bruke denne dagen! Vi anså isen for lite sikker, og gikk rundt vatnet, til gapahuken der. Her fikk vi ly for vinden og en god matbit. Flott å sitte der i skogen og høre susen av vinden i de store trærne. Være heime, ha det godt. Nyte de enkle ting, som vi trenger mest. Mat, luft, natur, vennskap. Være på tur!

Novemberdager er korte. Snart truet det med å skumre. Vi gikk ned elgtråkket, som jeg kaller stien pga alle elgsporene der, ned til Litjbumyra. En tur utpå den var en spesiell opplevelse. Som å gå på et stuegulv, der en vanligvis vasser. Hele myra var islagt. November og barfrost. Vi gikk til elva Trivja, den var også frosset. Det var en spesiell stemning over Litjbuan i skumringstimen. Stillhet og fred. Få steder har mer fred enn Litjbuan. Skuldrene senker seg, det er bare ro.

 

Vi måtte dra tilbake, lyset forsvant mer og mer. Over dammen gikk vi i halvmørke, og gjennom skogen til bilen i nesten mørke. På Gåsbakken ventet Signe og Tor Emanuel Oljemark oss, og vi hadde et langt og trivelig besøk der. Det var riktig seint da vi satte kursen tilbake til Heimdal. En herlig novembertur på Litjbuan, enda et godt minne derfra!

Av:

Kjetil Lillebuan Vada

Klikk på bildet for å komme tilbake til hovedsiden