Litjbuan sommeren 2009

Regnvåt sommerdag på Litjbuan.

Mirjam, Ivar og bilen deres "Sputnik" bak Litjbuan på Hølonda.

Sommeren 2009 fikk jeg 4 kjekke turer til Litjbuan. En av dem via Løkken og inn om Storbuan, og tre via Hølonda.

Den første turen dro jeg aleine. Kanskje like bra, for det var mandag 20. Juli, og den ble notert som tidenes våteste julidag i Trøndelag. Et eksempel på at værforbehold eksisterer ikke for meg mht Litjbuanturer. Det regnet hele tida, og jeg var litt av et syn, med full regndress og paraply(!)

Litjbumyra i gråvær og regn

Regnet perler i vannflata på elva Trivja

Oversvømmelse på Litjbumyra etter regnet to dager før

Det var naturligvis ikke mange dyrene eller fuglene å se, for de søkte ly! Men jeg fikk vandret rundt på de fleste av mine steder på Litjbuan. Hytta, ned mot brurestene, myra, bort til elva Trivja, opp til Aurtjønna, ned til fossen, osv. Og jeg fikk sjekket fuglekassene. Ei begynner å merkes av elde og var naturlig nok ikke i bruk. Ei nyere var også tom, mer uventet. Ellers hadde det vært kjøttmeis i de fleste. Uglekassa stod tom, ikke uventet, det er visst ikke ugleår. Men den ble jo bebodd av perleugler i fjor! Den eldste kassa, helt fra 1980, var også i år plyndret midt i reirbygginga. I fjor mistenkte jeg sterkt tobeinte. Egil Nilssen kom i år med et bedre forslag til hvem som står bak, for andre år på rad. Måren. Så jeg skylder en unnskyldning til menneskeheten. Kassa ble flyttet til et idyllisk sted godt i skjul, og jeg bandt som best jeg kunne noe rundt den for å hindre måren i å rive opp lokket. Bedre lykke til neste åri jubileumsåret når den er 30 år gammel!

Veteranfuglekassa fra 1980 er flyttet og blitt "tjoret" for å prøve lure måren...

Vepsebil på treskiltet mot Litjbuan, ved fossen.

Litt våt kom jeg på besøk på Gåsbakken om kvelden etterpå, hos Signe Oljemark. Tor Immanuel kom også innom. Gode venner er godt å ha!

To dager seinere, 22.juli, dro jeg sammen med Rannveig, søstera mi, via Løkken og Storbuan. Vi hadde et bunadærend først, på Å i Meldal. Rannveig har Meldalbunad etter åra vi bodde på Midtskogen mellom Løkken Verk og Meldal. Været var atskillig bedre. Ormen kom fram på trappa til hytta på Litjbuan. Den var fredelig og grei, så vi hadde ingen problemer med naboskapet da vi satt og rastet der, med ormen 3-4 m unna oss.

 

Fossen gikk kjempestor, vannstanden hadde steget nesten en halvmeter pga rekordnedbør.

Prat ved Gravråkstuggu på Storbuan. Rannveig Vada og Egil Nilssen.

Vi traff Egil Nilssen fra Løkken ved Gravråkstuggu på Storbuan. Trivelig treff med kaffe og lapper. I fjor ryddet jeg mye skog langs myrkanten mot brurestene og fossen. Og vi gikk denne stien, selv om den er mer enn strabasiøs nok på slutten, mot fossen. Det gror fort og tett på Litjbuan. Myra stod nesten helt under vann etter regnet to dager før, og fossen gikk kjempestor. Majestetisk syn! På heimvegen så vi både en elgfamilie og en skabbrev i Orkdalen.

Tyrihjelmen blir over 2 meter høy på Litjbuan

Skog og fjell!

Ved brurestene. På andre sida fins et fugletårn, en platting oppe i et tre. Godt til å observere ender oa.

29. juli gikk turen dit igjen, sammen med Mirjam Vada Bø og Ivar Bø, datter og svigersønn. Vi tok oss blant annet inn til Aurtjønna, der kanoen lå klar som vanlig, og vannet lå blankt det meste av tida. Ei tid kom et skikkelig vinddrag inn og skapte bølger, men dette la seg igjen. En smålom holdt oss med selskap på vannet. Matpause i gapahuken der var en koselig opplevelse. En tur ned til Litjbumyra og brurestene var obligatorisk. Heimturen foregikk i skumringa seint, da vi ville se etter elgen. Ingen viste seg, men to harer dukket fram på vegen mot Hølonda. Ivar fant en del piggsopp og kantarell, dette ble til smaksprøver i Trondheim seinere.

Rast i gapahuken ved Aurtjønna

Ivar Bø finner piggsopp.

2.august dro så Turid Gregersen fra Lesja og Trondheim, Rannveig, og jeg til Litjbuan igjen. I sol og varme. Turid fant piggsopp i mengder og litt kantarell. Mye var dessverre markspist, men noe ble med heim. Vi hadde trivelig matpause ved hytta. En orm kom fram denne gangen også. Ved Aurtjønna ble noen liter blåbær plukket, nok til å glede familiene i Trondheim. Tranen tutet ute på myra, de fleste dagene var den faktisk mer å se på jordene på veg til og fra Litjbuan.

Turid Gregersen og Rannveig Vada på Litjbuan

Turid Gregersen finner store mengder piggsopp

Blåbærplukking i sommervarme

Kanopadling på Aurtjønna, stille vatn og idyll, med smålom som selskap.

 

Fuglelivet er stille på denne delen av sommeren. Men grønnspetten, en del ender, strandsnipe, enkeltbekkasin, fjellvåk, smålom som nevnt, hegre, trane, tiur, orrhøne oa var å se eller høre. Mht fugler, det fins et fugletårn, eller ei plattform, oppe i et tre langs stien mot Stornæve. Dette kan benyttes til å studere endene og andre fugler der Trivja møter Fosstjønna. Jeg fikk i sommer skrive om dette til forfatteren av ei ny bok om fuglelokaliteter i Norge, som kommer ut høsten 2009. Her blir Litjbumyran omtalt.

Det er alltid godt å være på Litjbuan, aleine eller sammen med venner. Myra ligger der i all sin grønne prakt. Gjennom den går elva Trivja i buktninger. Vollmovatnet og Fosstjønna og Litjbudammen omkranser myra. Og Lomtjønna ligger der og gir attåt tilskudd til elvas vannmengde. Aurtjønna ligger som ei bortgjemt perle inne i skogen. Vi prøvde å lytte til stillheten. Det er virkelig stille på Litjbuan. Så rasler det i ospeblad, alle lyder høres så godt på Litjbuan. Skuldrene senkes og tankene får dreie seg om ro og fred. På vandringen følger vi gjerne elgens spor. Skogen er mystisk og urskogpreget. Hva som helst kan liksom dukke opp, men samtidig ånder det av harmoni og trygghet. En kan bli poetisk av mindre. Enda en sommer fikk jeg gode dager på Litjbuan!

På Litjbumyra. Mirjam og Ivar

Av:

Kjetil Lillebuan Vada

Klikk på bildet for å komme tilbake til hovedsiden